torsdag 4. august 2011

Vær hul, svelg smerten.

I dag var det opp tidlig på dagvakt. Det var tungt, sovnet ikke før 03:30 og måtte opp 06:30 for å rekke jobb. Gårsdagens uroligheter hjalp heller ikke akkurat på nattesøvnen. Så nå er jeg sliten, har tatt sovemedisin i dag, og håper jeg sovner raskt. Jeg har sittet og småduppet på stuen sammen med mor og far, så jeg håper og tror at jeg skal klare å sovne forholdsvis raskt.

Tidligere i dag hadde vi besøk av onkel, tante og farmor. Til min forferdelse spør onkel meg om hvordan det går, og når jeg sier (som alltid) at det går bra, blir han så altfor positiv. Etter hvert skjønner jeg at han veit at jeg er syk. Hvordan han har fått vite det veit jeg ikke, men det irriterer meg. Jeg vil ikke at hele slekta skal vite at jeg er syk, det er nok med de aller nærmeste. Dette kjenner jeg at jeg blir veldig irritert over, det skulle da gå an å ha et privatliv som andre ikke trenger å vite noe om. Jeg er ikke klar for at hele slekta skal vite dette jeg. Synes dette er skikkelig respektløst gjort av den som har gjort det. Det hjelper ikke akkurat på, nå blir jeg mistenkelig hver gang jeg snakker med noen nå. Dette stikker som en kniv i brystet på meg, det gjør rett og slett jævlig vondt (fysisk). Veit liksom ikke hva jeg skal gjøre med det, skal jeg konfrontere mor og far med det, jeg tror det er en av de som har slengt med kjeften igjen. Jeg får lyst til å kutte meg, for å såre de. Jeg veit at hvert eneste kutt jeg kutter sårer mor og far.

“Though you can give no more
Inspiring false security
I've got the reason to alter belief
Selfish paintings diamonds mutilate
You can't erase the way I'm unappreciated
But I can't sleep tonight
Embrace of the drink
Be hollow swallow the pain
Splitting the field
All the noise agitates”
Dette er første verset på første låta (Insomnia) på siste plata (Periphery) til Periphery (lang setning gitt). Men igjen en tekst fra de som beskriver godt hvordan jeg føler/tenker.

Jeg får vel bare gjøre som jeg alltid gjør, svelge noen kameler og late som ingenting. Da slipper jeg hvertfall konfrontasjoner og missnøye. Det er det absolut enkleste.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar