For meg selv, eller alle andre?

I dag har det virkelig ikke skjedd noe. Jeg har vært med broren min og samboeren hans på fisking. Det ble ingen lang fisketur, det var masse ungdomsskoleelever der. Etter dette skulle jeg spise middag sammen med de, men jeg måtte kjøpe maten min selv. Samboeren hans ville ikke betale for mat som jeg skulle spise. Jeg tror virkelig ikke at jeg noen gang har møtt noen så gjerrig som det hun er.

Men det får jeg nå ikke gjort noe med. Nå sitter jeg på stua sammen med mor og far, de ser på boardwalk empire. Jeg ville helst bare forsvunnet, jeg har ikke lyst til å være her mer. Jeg vil bare forsvinne fra alt og alle. Det frister å gå ut i skogen, slenge løkka rundt en gren, og fullføre alt. Men jeg fortjener ikke den enkle løsningen. Det er lettere å avslutte alt enn å leve. Jeg må leve, må ta straffen.

Hvem lever man for, seg selv eller alle andre? Jeg vet ikke, jeg tror jeg lever for alle andre. De forventer at jeg skal leve, de tar det for gitt at jeg er her. De vet ingen ting. De tror de vet hvordan jeg har det, men de har ikke den minste anelse. Livet mitt er så utrolig mye mer komplisert enn det jeg utgir det for å være. Det er ikke mye som kommer fram i lyset, lar ikke folk komme inn på meg slik at de vet hvordan det egentlig er. Det klarer jeg bare ikke, jeg vil ikke vise meg fram som den sårbare personen jeg er. Det er et veldig nederlag å vise det fram til folk at jeg er sårbar, så det vil jeg for alt i verden unngå.