Tilbake til hverdagen, nesten.

Hadde jeg bare gått på skole nå, så hadde jeg vært tilbake til hverdagen. Det hadde vært utrolig behagelig. Men neida, på grunn av at jeg ble innlagt våres så må jeg ta opp igjen en modul. Men i dag var første øvelsen igjen da. Derfor er det nesten så hverdagen kom til bake i dag likevel. Det er så rart med det, når jeg sitter på øvelse er jeg i en helt annen verden. Jeg sliter ikke med tanker som forstyrrer, vil ikke skade megselv og jeg føler meg ikke deprimert. Jeg skjønner ikke helt hvorfor det er sånn, men det er hvertfall sånn.

Derfor har det vært en relativt bra kveld i kveld. Men nå er det jo tilbake til normalen. Men det er jo litt å leve på. Og om jeg ikke klarer det, så er det hvertfall godt å tenke på at jeg faktisk ikke har hatt det helt fælt i kveld da. Det er jo en opptur. Så skal ikke klage for mye.

Så hva spinner rundt i hodet mitt? Spørsmålet om hvordan jeg skal takle morgendagen er aktivt. Da skal jeg møte behandler overlege igjen. Gruer meg veldig. Jeg veit liksom ikke hva som skjer. Klarer liksom ikke å roe hodet helt. Medisinen gjør jo sitt, det roer ned tankevirksomheten en viss grad, men ikke helt. Jeg gruer meg også til det å gå på toget og inn i byen. Det er masse folk, det har jeg fått mer og mer frykten for den siste tiden. Det er ikke noe særlig å gå med folk rundt meg. Var på et kjøpesenter før helgen, kjøpte ny tlf, kjente at det ikke var rett og slett ubehagelig med mengden folk rundt meg. Kjente også sist jeg satt på toget, søndag tror jeg, at angsten kom. Klarte ikke å sitte stille, måtte flytte på meg slik at jeg ikke var i nærheten av det samme folkene hele tiden. Det var som om magen ville vrenge seg og kniver stakk meg i brystet. Kvalm og smerter i brystkassen. Rett og slett fysisk smerte, som følge av en psykisk reaksjon. Og jeg har blitt dårlig til å ta med meg truxalen i veska. Den roer tankene som spinner i hodet, og dermed tenker jeg ikke så mye på folkene rundt meg, men jeg skulle gjerne hatt beroligende, selv om det er så sjeldent at jeg får angstanfall. Men det kan jeg jo høre med behandler overlege i morgen. Tviler på at jeg får, men det er lov å håpe.

Men nå skal jeg prøve å legge meg, se om jeg får sove snart. Føler meg ikke trøtt, men jeg må legge meg, siden jeg må tidlig opp. Det pleier ikke å gå bra, om jeg ikke får sove med en gang, men får håpe jeg slipper mer skading for nå.