Livets goder?

Opp tidlig i dag, sto opp halv sju. Jeg er ikke skapt for å stå opp så tidlig. Sovemedisinen hang igjen i kroppen, kjente at jeg var svimmel og ustø der jeg gikk for meg selv på kjøkkenet. Først ved en ni, halv ti tiden kjente jeg at ustøheten slapp taket. Og da hadde jeg vært på jobb siden halv åtte. Men utenom det gikk det ganske greit på jobb. Det eneste var at stemmer/tanker for rundt i hodet om at jeg skulle krasje bilen inn i et tre eller noe annet hardt, slik at jeg ble skadet. Jeg klarte, logisk nok siden jeg skriver nå, å la være og krasje. Ikke at det var enkelt, men jeg fikk det nå til på ett vis.

Etter jobb ble det IGJEN sosialisering med farmor, onkel, tante, mor og far. SLITSOMT! Jeg klarte så vidt å sitte der under middagen, men umiddelbart etterpå gikk jeg bort og satt meg i en stol. Det var eneste måten jeg kom meg unna de andre på. Jeg hadde nok med stemmer/tanker som surret rundt i hodet, om jeg ikke skulle sitte å høre på familien kakle. Der sovnet jeg heldigvis og våknet ikke før vi skulle dra :)

Resten av dagen har egentlig bare godt med til sosing. Spilt litt x-box og sett på tv med mor og far. Her jeg nå sitter/ligger i senga, surrer tanker om livets goder rundt i hodet på meg. Det som er så utrolig synd, er at jeg nesten ikke har noen av livets goder: livslyst, kjærlighet, glede, familie, håp, for å nevne noe.

Dette ble ikke noe positivt akkurat, men det er nok dessverre slik jeg har sett dagen i dag.