Smerte

Dagvakt i dag. Lettere å kunne stenge stemmers påtrengende adferd ute. Etter å ha fått påpakk for det vi har skrevet tidligere om ikke å ta medisin, har vi fortsatt med medisinene. Dagen har ikke vært så grei etter jobb egentlig. Har omgått familien hele dagen, når vi hadde tenkt å gå til sengs skal far plutselig på butikken og kjøpe godt. Spør så oss om hva vi vil ha. Så det blir et press for å sitte oppe lenger. Siden vi har skuffet både mor og far så mye fra før, klarer vi ikke å si at vi vil legge oss enda.

Så hva skal man gjøre, sitte her å skrive? Det er hvertfall det vi velger å gjøre. Tankene i hodet er mange. Det er forvirrende. Klarer ikke klarne hodet lenger. Det er nesten vondt, nesten smertefullt å kjenne på. Fristende å kjenne på smertene fysisk i stedet. De mener det er det riktige å gjøre, jeg vil ikke svikte mor, far, “Tone” og “Lone”.

I det siste har vi merket mer og mer av muskelsammentrekninger og stølhet i nakken. Samme med skjelvinger på hender og fingre. Det er plagsomt, rett og slett smertefullt. Mye psykisk  og fysisk smerte for tiden. Ikke lett å beskrive, men jeg har hvertfall prøvd. Jeg gir ikke opp å beskrive, det skal jeg alltid klare, om ikke annet, så skal jeg klare det hvertfall.