Musikk i livet vårt nå.

For å holde koken i livet, så MÅ vi ha innput av musikk i løpet av en dag. Nå har vi fått hekta på to sanger av Emilie Autumn. De sangene ligger det linker til nede på siden. Grunnen til at det er disse sangene som går oppigjen og oppigjen er tenksten. Den treffer oss så utrolig hardt langt inne i hjerterota som det går an. Vi kobler opp tekstene til sykdommene jeg lever med. De er kanskje ikke ment for sånne som oss, men likevel treffer det godt. Har også tatt med deler av tekstene, som egentlig taler for seg selv:

Dead is the new alive http://www.youtube.com/watch?v=Jm3Niyb9_7c

You play the game
You'll never win

So take me now or take me never
I won't wait
You're already late
So say goodbye or say forever
Choose your fate
How else can we survive?
Dead is the new alive

What is a day without a blessed night?
And what is peace without a blessed fight?
(…)
A quick taste of the poison, a quick twist of the knife
When the obsession with death
The obsession with death becomes a way of life

For min del her, blir det at man må velge sin egen skjebne. Døden er en del av livet, og det er bare noe vi må klare å leve med. Og ja, “the obsession with death becomes a way of life”, det stemmer VELDIG. Nei, vi har ikke nå et ønske om å dø. Men vi er opphengt I døden, og det er en måte vi lever på.

The art of Suicide http://www.youtube.com/watch?v=Nt1oCIojvWk

Under the arches of moonlight and sky
Suddenly easy to contemplate why
Why
Why live a life
That's painted with pity and sadness and strife
Why dream a dreamThat's tainted with trouble and less than it seems

Her er det mer den depressive tankegangen som styrer, hvorfor leve et liv som føles som et helvete? Hva er egentlig vitsen da?