søndag 10. juli 2011

Nattvakt

Nest siste natten nå. Det skal bli deilig med et par dager fri. Det er spesielt tungt for tiden, siden en pasient jeg er hos (jeg jobber i hjemmesykepleien), har akkurat mistet sønnen sin av kreft. Det gjør hele stemningen veldig dyster. Men det er likevel på en rar måte deilig å merke at man kan være til støtte for noen gjennom den tunge tiden. Selv om jeg ikke er der så lenge ad gangen, men noe er jeg der. Oppe i all den elendigheten de opplever, føler jeg at jeg kan bidra med noe, bare ved å være der. Merkelig følelse, lenge siden sist jeg har følt så mye som det jeg gjør der. Eller er det bare en lært følelse? Jeg føler vanligvis ingenting, utenom smerte, smerte føler jeg. Heldigvis egentlig, da vet jeg hvertfall at jeg lever.

I dag skjedde noe rart, en av de få personene jeg har gitt bloggadressen min til møtte jeg. “Malene” bor egentlig på andre siden av landet, men nå var hun hjemme for sommerferien og jobber. Det var egentlig helt tilfeldig, jeg kjørte en omveg på jobb, og syklende forran meg ser jeg henne. Men er usikker på om det faktisk er henne da, så jeg kjører forbi og snur et stykke opp i veien. Når jeg kjører ned igjen ser jeg godt at det er henne. Jeg stopper opp og vi slår av en prat. Hun var på vei hjem fra kveldsvakt på sykehuset. Vi snakker om løst og fast, en positiv opplevelse, i en ellers så dunkel hverdag.

Jeg må nesten få skrevet ned dette også. I dag tidlig klarte jeg ikke la være. Jeg husker ikke hvor mange dager siden det er jeg kuttet meg sist, men i dag tidlig sprakk jeg. 4 nye kutt, da er jeg oppe i 95. Jeg er besatt av det å skade megselv, stemmene lar det ikke være. Jeg prøver ofte å tenke ut nye måter å skade meg selv, uten at det synes. Hva med å tappe blod, foreslo stemmene. Hvordan spør jeg. Sprøytespiss, svarer de. Du har jo tilgang på det. Det hørtes ut som en god idé, men jeg vil ikke gjøre meg til tyv for å kunne skade meg. Vurderer også ting som å knekke fingrene, slik at jeg kan skylde på at jeg falt. Eller krasje med bil, slik at det var en ulykke, men jeg får meg ikke til å gjøre det. Det er mange ting som frister, men jeg får meg ikke til å gjøre det. Så da sitter jeg her da, prøver å få natten til å gå.

Hadde jeg bare…

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar