STOPP

“Stopp, hold kjeft, gi faen, ikke skriv.” Det ropes det i hodet mitt nå. Dette skal jeg ikke gjøre, det er kanskje derfor jeg gjør det. Jeg har alltid vært trassig, kanskje det er det som stikker fram nå? Jeg veit ikke rett og slett.

Jeg føler en så stor skyld nå, jeg går mot stemmene gang på gang på gang. Jeg lar være å skade meg, jeg tar medisinene mine,  jeg går på jobb, jeg skriver, jeg spiser, jeg er ærlig. Jeg skal ikke være slik. Jeg skal bare stenge meg inne, skade meg når jeg spiser, egentlig kaste opp maten eller ikke spise i det heletatt. Men jeg går i mot dette, og jeg føler skyld. Gjør jeg dette bare for å trasse med stemmene, eller gjør jeg dette fordi noen innbiller meg at det er det fornuftige å gjøre. Jeg vil leve enkelt jeg. Og det enkleste er å gjøre som stemmene sier, ikke gjøre noe ut av det, bare følge ordre! Hvorfor klarer jeg ikke kaste opp, hvorfor klarer jeg ikke bare å la være å spise, det hadde vært så enkelt. STOPP.

Jeg føler meg gammel. Kanskje det høres rart ut, men caset er at jeg ikke har energi til noe. Jeg har ikke krefter til overs. Jeg vil bare bli liggende og dø. “STOPP. Du får ikke lov å formulere din lidelse og dine ønsker. Hold det for deg selv, ingen andre trenger å få vite dette!” Jeg vil dø, jeg vil ikke leve i dette helvete lenger. Jeg vil gi opp. Kanskje er dette et rop om hjelp, kanskje er dette bare rabbel.

Hvem skal ta seg av meg. Jeg klarer det ikke. Jeg har ikke overskuddet til å klare det lenger. Hvem skal hjelpe meg. Jeg roper, men ingen hører smerten, jeg roper uten lyd. Jeg tør ikke si ifra igjen. Jeg er redd for hva som kommer til å skje om jeg gjør det. Det hjelper uansett ikke å si noe til mor, hun skjønner ikke likevel. Hun tror det bare er å slutte med dette. Jeg klarer ikke stenge ute stemmene, dermed klarer jeg ikke slutte med noe.

FAEN, hva gjør jeg nå da. Kan ikke la dette være som det er. Jeg må gjøre en slutt på det. Jeg må gjøre en slutt på meg.

Jeg er redd. Redd for ikke å bli tatt seriøst. Redd for å bli stemplet. Redd for å bli misforstått. Redd meg selv.

Hva skal jeg gjøre. Det hjelper ikke å skrive dette til meg selv heller. Skal jeg søke hjelp hos noen profesjonelle. Skal jeg vise dette til dem. Blir jeg tatt seriøst da.

Jeg har mange spørsmål, og få svar. Det eneste svaret jeg vet er at jeg er redd.