Jeg er smålig?

Er jeg smålig eller ikke, jeg tar meg selv i å sende en pm til en av de min x-kone var utro med. Hvor det står “Jeg må bare få sagt det. Takk skal du faen meg ha, jeg trodde du var en god venn, jeg stolte 110% på deg. Det merket jeg jo at jeg ikke kunne gjøre. Jeg bærer ikke nag, jeg er ikke sint, jeg bare er. Vil bare at du skal vite at jeg veit, jeg kommer aldri til å kunne stole 110%på noen igjen pga det du var med på å gjøre mot meg”. Jeg sender den ikke, jeg kommer til å angre. Men siden jeg ikke sender den føler jeg meg svak. Hvorfor skal det være sånn? Jeg angrer også på at jeg ikke sendte den, jeg kan jo fortsatt gjøre det. Men jeg har bestemt meg, jeg gjør det ikke.

Akkurat nå ønsker jeg å dø, jeg veit nøyaktig hvor jeg skal kutte for å gjennomføre det. Men jeg får dårlig samvittighet av å tenke det. Ovenfor “Tone” og “Lone” hadde det vært virkelig dårlig gjort å gjøre noe sånn nå, etter alt det de har gjort for meg. De fortjener bedre. Jeg vet det virker som om jeg skriver dette for å få sympati, det gjør jeg ikke. Jeg skriver dette kun for min egen del, jeg vil bare sette ord på alt jeg tenker. Det å legge det ut er kun for å ha et påskudd for å skrive.

Nå sitter jeg på toget og skal innom hybelen for å rydde litt. Eller egentlig var det bare en unnskyldning overfor far for å dra unna litt. Det skal bli deilig å komme seg litt bort igjen. Kanskje jeg skal kjøpe meg ny bukse til og med. Det er en god mulighet for at det kan bli en dag.