Musikk igjen.

Musikk er en STOR del av livet vårt. I går hørte vi for første gang virkelig på “hurt” – Johnny Cash.
“I hurt myself today
to see if I still feel
I focus on the pain
the only thing that's real
the needle tears a hole
the old familiar sting
try to kill it all away
but I remember everything
what have I become?
my sweetest friend
everyone I know
goes away in the end
and you could have it all
my empire of dirt
I will let you down
I will make you hurt”

Det traff oss rett I levra. Det er som å lese livet våres.

Det er en stund siden vi har skrevet noe særlig nå. Men det har egentlig ikke vært noe spesielt å skrive. Det går i det samme, opp igjen og opp igjen. Sove til 15 – spise – se tv – dra på nattvakt – Sove. Det er det eneste som skjer egentlig.

Vi havnet dog i en vanskelig situasjon forrige natten, da hos en pasient som insisterte på at vi måtte brette opp ermene før vi kunne stelle mer. Det endte i at vi blottla alle sårene på armene våre. Tror ikke vi har følt oss så nakne noen gang. Det var en så ubehagelig følelse, at vi ville synke ned i jorden der og da.

Resurgam
http://youtu.be/E_uagg-N11g
http://youtu.be/g2tZxl8y0mM
Dette er et stykke som betyr veldig masse for meg. Med tittelen over alle titler “Resurgam” som kommer av det latinske ordet “Resurgo”, som betyr “to rise again, to appear again, to lift oneself”, som på personlig vis betyr “I Shall Rise Again/Jeg skal igjen oppstå”. Og det skal jeg jammen meg også. 1.13 ut i andre klippet kommer den delen av stykket jeg liker best. Der er dødstemaet komponisten har lagt inn. Og det temaet skal jeg tattovere inn på armen min, med tittelen over. Dette som et symbol, for meg selv, på at jeg aksepterer døden når den kommer. Men jeg skal igjen oppstå i et himmelrike. Jeg er ikke redd døden, men jeg trigger den heller ikke. Den kommer når den skal komme. Døden er en del av livet, sånn er det bare. Leve med det, eller frykte det. Jeg veit hva jeg går for.