Natt til lørdag

Jeg klarer det ikke lenger, jeg gav meg selv 5 kutt i går morges. Men jeg klarer ikke å lage de dype nok til at de spriker. Prøvde også å bytte barberblad slik at det jeg kuttet meg med var så skarpt som mulig, men det hjalp ikke. Mange vil vel si at det er en bra ting, men jeg selv får ikke roen fra stemmene om de ikke er dype nok. Dette gjør at jeg føler meg mislykket. Får ikke til å tilfredstille stemmene engang. Så hva skjer med meg videre da? Nå får jeg aldri roen. Dette ser mørkt ut.

Nå sitter jeg på nattvakt, og stemmene beordrer meg til å tappe meg for blod igjen. Jeg er for svak, finner en kanyle og en sprøyte på lageret og tapper meg selv for 20ml blod. Det er kanskje ikke så mye, men stemmene var fornøyde da. Men jeg kan ikke fortsette slik. Da må jeg i så fall kjøpe meg sprøyter og kanyler selv. Jeg vil ikke være tyv selv om jeg hører stemmer.

Helgen håper jeg blir rolig i hodet, jeg skal nemlig på fisketur sammen med broren min, samboeren hans og to andre kompiser. Blir borte fra fredag til mandag. Det er noe jeg ser virkelig fram til, komme litt bort fra miljøet som er rundt meg nå.

 “Don’t turn away, I pray you’ve heard the words I’ve spoken.
Dare to believe, over one last time, then I’ll let the darkness cover me.
Deny everything, slowly walk away to breathe again. On my own.
Carry me away, I need your strength to get me through this.
Dear to believe, over one last time, then I’ll let the darkness cover me.
Deny everything, slowly walk away, to breathe again. On my own.”

Teksten er fra Disturbed sin låt Darkness. Det er den låta jeg hører mest på når jeg føler meg utenfor resten av verden. Dette er mitt rop til verden. Hjelp meg! Jeg trenger at du hører meg. Denne låta beskriver generelt hvordan jeg føler det, når jeg føler meg utenfor.