Et resultat av dagen i dag.

Et resultat av dagen i dag er fortvilelse. Jeg er utrolig fortvilet, lei meg, redd og bekymret. Jeg veit liksom ikke hva jeg skal gjøre med dagene som går. Jeg gruer meg masse til å bli skrevet ut her i fra. Det er ikke noe jeg tror kommer til å gå veldig bra. Stemmene mine der i mot gleder som små barn på juleaften. Kan ikke gå raskt nok til jeg kommer hjem.

I dag ble jeg smertefult minnet på hvem som har kontrollen. En del av arrene på armen ble skåret opp igjen av en plastikkniv jeg hadde sneket med meg inn fra spisestuen. Det er ikke som det en gang var. Da var det en nytelse/lettelse å kutte meg. Nå der i mot er det kun smerte. Smerte som forteller meg i klartekst hvem som er sjef over kroppen min, det er hvertfall ikke meg. Det er nå helt klart. Det er tungt å prøve og jobbe imot stemmene hver dag, hver time, hvert minutt. Jeg orker nesten ikke mer. Jeg vurderer mer og mer om dette livet er verdt å leve. Jeg vil ikke mer. Jeg tror ikke at jeg har noe mer å tilkomme denne verden. Jeg vil egentlig bare legge meg ned å dø. Dette er ikke noe stemmene sier nå, dette tenker personen bak hemmeligheten også. Kanskje det er depresjonen som snakker, det skal jeg ikke nekte for. Men det som er sikkert er at det ikke bare er stemmene som sier dette lenger. Jeg ønsker dette jeg også. Bare slutte å leve. Vil ikke mer. Legge meg ned og dø. Det hadde vært deilig, sluppet alt sammen nå. HJELP MEG!!!