T, minus 4days.

4 dager igjen til planlagt utskrivelsesdato.
Nå er det 2dager siden jeg har skrevet noe. Og 3 dager siden jeg har publisert noe. Det er ikke like lett når jeg ikke har stabilt nettverk her inne, samt at jeg var tom for strøm og ikke har stikkontakter på rommet mitt.

Det er helt jævlig for tiden. Jeg hører stemmene klarere enn på lenge, og føler ikke virkningen av medisinene jeg får. SI’en går det også til helvete med. Har til og med startet å snike til meg engangskniver på spisestua, slik at jeg kan skade meg. Jeg gruer meg til å bli skrevet ut. Jeg er redd. Tror virkelig ikke at det kommer til å gå bra. Stemmene tar overhånd nå. Klarer ikke skrive omtrent. Jeg vil så gjerne forklare alt som skjer, og hvordan det føles, men det er helt umulig. Enkleste måten å si det på, er at det står tre-fire stykker rundt meg og roper til meg. Det gjør vondt. De bryter meg ned. Tankene på om det hele er verdt det summer rundt i hodet. “Er det verdt å leve et slikt liv?” Jeg vet ikke. Rett og slett. Håper på at dette skal bli bedre, men jeg ser ikke lyset i enden av tunellen nå, virkelig ikke.