En uke det har skjedd mye.

I skrivende stund er det nøyaktig en uke siden jeg satt på legevakta og ventet på å bli tatt inn for å snakke med lege. Jeg kom meg dit i følge med “Lone” og “Tone”, som er tidligere skrevet om i bloggen.

Den siste uka har det skjedd mye. Jeg har blitt innlagt psykiatrisk, hvor tilgang på alt jeg måtte kunne finne på å skade meg med er inndratt. Får ikke engang ha mine egne skolisser. Det vil da si at det nå er over en uke siden sist jeg kuttet meg, men derimot ikke mer enn 24timer siden jeg rispet opp knokene mine, på h.hånd, mot veggen. Blod havnet det også på veggen. Smertene av det, er ikke like intense som ved å kutte meg, men derimot mer langvarige.

Dagen i dag har egentlig vært en slitsom dag, sovet bort store deler av den. Men det som har vært har vært greit. Hadde til og med besøk av “Tone” i dag. Det var veldig hyggelig, men jeg sendte henne hjem ganske raskt, orket ikke å ha besøk lenger. Heldigvis virker det som om hu skjønte det.

Men heldigvis har ikke stemmene vært så aktive i dag, men jeg merker at de sniker seg innpå nå. Håper bare jeg klarer å sovne før de virkelig trår til, slik at jeg kan sove de bort. Men jeg visste jo godt at de kom til å komme kraftig i kveld. Jeg har trossalt spist mye mer enn jeg ar fått lov til, jeg har jo til og med spist litt dessert i dag.

Men nå sitter jeg og halvsovner mens jeg skriver, så jeg kommer tilbake til flere oppdateringer etter hvert.