En lang lørdag.

I dag har vært en lang dag. Ingenting om skjer her inne på lørdager. Har kommet meg ut 2turer da. men lite ellers.

Jeg røyker mye her. Altfor mye, nesten 20 om dagen. Det er ikke så mye annet å gjøre her da. Røyke, se på tv og spise. Det er det dagen går i. Jeg kjeder meg veldig. Skulle ønske jeg var frisk, vært ute blant folk, vært sosial. Det savner jeg veldig. Bare det å kunne stikke på en café og ta en kaffe sammen med kjennsfolk, det hadde vært deilig. Jeg vil hjem. Vil ikke være her. Men jeg er ikke frisk nok til det enda, dessverre. Så hva gjør man da? Blir man inne her? Skriver man seg ut selv? Er jo her på frivillig grunnlag. Men jeg kan nesten ikke gjøre det heller. Har jo lovt “Lone” og “Tone” at jeg skal ta imot den hjelpen jeg får. Gruer meg allerede til i morgen. Enda en lang dag.

Jeg er lei. Lei dette livet, denne måten å leve på. Jeg vil egentlig bare legge meg ned og dø. Likevel har jeg ikke lyst til å dø heller. Vil ikke si jeg er redd døden, men jeg er bare ikke klar for den enda. Det er som det blir sagt, “å leve er bare en langsom måte å dø på”. Det merker jeg godt nå, hva som menes med det. Akkurat nå, kjennes det bare ut som om jeg venter på at døden skal komme å ta meg med til sin verden. Er livet verdt å leve? Kan jeg bidra med noe? Vil noen merke om jeg dør? Ville noen savnet meg? Det er et enkelt svar på de spørsmålene: “Nei”.