Besøk av mor og far

Innlegget er skrevet for en stund siden, og er tatt direkte fra min andre blog.


I natt, før jeg gikk til sengs, tok stemmene overhånd igjen. Jeg spiste jo potetgull i går. Og siden jeg ikke klarer å kaste opp maten, fikk de meg til å kutte meg igjen. Det har seg slik at hver gang jeg har spist noe, så må jeg enten kvitte meg med det, eller straffes.


Men denne lørdagen startet egentlig ganske bra, sånn etter at jeg våknet igjen. Jeg dro til frisøren. Det føles alltid godt, spesielt når hun vasker håret mitt, det er til å sovne av. Det er en opptur i en ellers så vanskelig hverdag. Etter dette fikk jeg besøk av mor og far, og som om ikke det er ille nok når far er på besøk. Når begge er på besøk er det enda verre. Og selvfølgelig skulle vi absolutt innom Mc Donalds. Prøvde å si at jeg bare skulle ha en liten pommes frittes, neida? Måtte selvfølgelig ha en stor meny med noe bullshit. Og som om ikke det var nok. Fikk ikke lov til å dra hjem med engang, måtte innom Ikea også! De dro heldigvis hjem etter det da.


Etter det har jeg bare sittet hjemme. Gjemt meg under dyna og prøvd å motstå stemmene. Jeg veit egentlig innerst inne at jeg ikke trenger å høre på dem, men jeg klarer ikke la være. Stemmene er veldig forstyrrende, ?gjør det slutt?, ?du fortjener ikke å leve?, ?du spiste, det har du ikke lov til? osv. osv.


Så etter å ha diskutert mye med stemmene mine, kom vi fram til et kompromiss. Om jeg kutter meg tre dype kutt, så går det greit. Så det er gjort da. I dag var ikke kuttingen en deilig følelse som det pleier å være. Det var bare smertefullt. Siden jeg ikke har noe annet en barberblader fra høvel, som er bøyde, så måtte jeg kutte mange ganger i hvert sår for å få de dype nok. Stemmene ble etter langt om lenge fornøyde.


Nå bare sitter jeg her og ser på tv, og gruer meg til resten av natten. Stemmene lar meg ikke skrive ned disse tingene, dette er ting jeg ikke får lov til å dele. Men jeg må, har lovt meg selv at jeg skal dokumentere hver dag. Meg selv må jeg høre på, selv om stemmene mine nekter meg. Det er det siste jeg har igjen av kontroll. Gruer meg til maset videre i natt, de lar meg virkelig ikke sove.