I morgen.

I morgen er lagt opp til å bli en bra dag. Først må jeg stå opp 0715 for å rekke toget. Så skal jeg til frisøren, det er jo for så vidt greit, skal jo bare fikse litt på skjegget. Etter det skal jeg til behandler overlege, hvor jeg må svare på spørsmålene jeg drøftet i går og dagen før. Hva tenker jeg før jeg kutter meg? Og er det alright å være alright? Jeg veit ikke hva jeg skal svare på de spørsmålene, for helt ærlig så veit jeg ikke. Og jeg tørr nesten ikke si det til han, at jeg ikke veit. Jeg tørr ikke si om meg selv at det er alright å være alright. Men jeg har også på følelsen av at han vil avfeie mine begrunnelser. Men jeg skal prøve å svare så godt jeg kan på hans spørsmål.

Etter dette skal jeg på øvelse. Det kan bli bra det. Hadde jeg bare sett fram til det, jeg ser virkelig ikke fram til det. Har ikke lyst i det hele tatt til å drasse rundt på den tubaen. Kommer til å slite meg ut før jeg har kommet meg på øvelsen. Etter øvelsen må jeg sitte på stasjonen i nesten 2timer og vente på toget hjem, vil da ikke være hjemme før 0230. Så det blir en laaang dag. Men sånn er det bare, er jeg medlem, så er jeg medlem. Det skal koste litt å spille. Kan ikke få alt gratis.

Men dette er i morgen. Må ikke ta alle sorger på forskudd. Det kan jo bli en bra dag. Bare jeg prøver så godt jeg kan å se lyst på det, så ordner det seg sikkert. Nå skal jeg sove, håper jeg hvertfall.