Dårlig samvittighet.

Det gjør meg vondt å snakke med farmor. Hun spør meg om det går bra med meg, og jeg svarer jo selvsagt at det går veldig bra med meg. Men det er jo ikke sant at det gjør det. Jeg har det ikke spesielt godt med meg selv, men jeg får meg ikke til å si til henne at det ikke går bra. Hun har nok å tenke på ellers, om ikke skal bekymre seg over at jeg ikke har det bra i tillegg. Grunnen til at jeg skriver dette, er fordi jeg ikke klarer å slutte og tenke på det etter at jeg møtte farmor i dag. Jeg har så sykt dårlig samvittighet for at jeg ljuger til henne.

Men nok om det. Jeg kom meg faktisk på jobb i dag, det trodde jeg virkelig ikke at jeg skulle få til. Hadde virkelig ikke styrke til å gjennomføre noe. Men siden far var her, klarte jeg ikke skuffe han. Samtidig at jeg ikke tør ringe meg syk som følge av psyken. Er redd for at de skal spørre om hvordan jeg er syk, klarer ikke ljuge på meg somatisk sykdom heller. Men jeg klarte nå å fullføre vakten, og det med glans. Jeg kan nesten si at jeg gjorde en god jobb. Tok meg til og med litt ekstra tid hos de som trengte det. Men jammen var det godt å gå for dagen også. Etter at jeg kom hjem igjen gjorde jeg som i går, tok meg en joggetur. Brukte 1minutt lenger tid på 200meter lenger strekke enn i går. Det er jeg fornøyd med. Jogget også mer enn i går, i går tok jeg en pause og gikk et stykke. I dag var det uten pause og gikk bare ca 50meter. Men det kan også ha noe med at jeg holdt et høyere tempo til å starte med i går, enn jeg gjorde i dag. Men uansett, jeg gjorde det igjen. Ikke verst bare det.

I morgen reiser jeg inn til byen og skal feire bursdagen min sammen med noen venner, sjekker inn på hotell og holder en fest der. Veit ikke helt om det er lov, men jeg gjør det likevel. Gleder meg faktisk litt til det.